Om skihopping

Selv om den har eksistert fra andre halvdel av 18-tallet og er ikke akkurat en nylig ankommet idrett, kan man godt hevde at skihopping blir stadig mer populær. I det siste har det vært flere nyheter om profesjonelle skihoppere som legger opp idretten. De omtalte hopperne bidro til at man begynte å oppfatte skihopping som noe litt kontroversielt. Daniel Forfang, den tidlige landslagshopperen sa at han ikke klarte mer, for han måtte spise så lite som mulig over svært lang tid for å kunne få kontroll over kroppsvekten til en rekordholder. Det at man blir tyngre med årene stemmer ikke med idrettens krav, spesielt når man skal kjempe i toppen. Den andre kjente grunnen til skihoppingens nyvunne popularitet er muligheter som vokser opp på internett. Nye nettcasino tilbyr nye muligheter til alle som er inderlig interessert i vintersport og kjenner godt til den. Uansett skal de mest kunnskapsrike kose seg mest med vår nye bonuskode, Folkeautomaten. Det er fordi da kan man kombinere dens spillefordeler med egen kunnskap om utøvernes prestasjoner, og vinne store gevinst.

Fra tiden den oppstod til i dag har skihopping forandret seg i flere omgang og det blir faktisk tankevekkende hvor store forandringer det var. Det er faktisk stilen som har forandret seg mest, etter selve utøverens preferanser. Ulike typer stil kan godt forklares ved å følge enkel logikk. Vanligvis er de oppkalt etter stedet en utøver bodde, eller var født i. Det virker forbausende når man ser på gamle bilder fra første halvdel av 19-tallet, for selve ben- og armposisjon var helt annerledes. Og så har hopplengden økt og derfor gikk krav på utøvernes ferdigheter opp. Derfor måtte man i nyere tid få regulert noen faktorer som ikke har med ferdighetene å gjøre, som for eksempel forholdet mellom skilengden og utøverens egen høyde. Det er nesten som om det ikke dreide seg om den samme idretten. Blant annet er det fordi denne perioden er preget av en karakteristisk knekk i hofte, som kan ses på bildene og som er ganske overraskende utifra dagens perspektiv.

I dag er skihopping en av de idrettene som hører til den nordiske grenen. Den foregår i flere skritt, som er planlagt nøyaktig. Først kjører man fra et ovarenn, og det anbefales å gjøre det fra et stillas, (et oppbygd tilløp i en hoppbakke). Da går utøveren på et hopp for å kunne være i stand til å sveve hele veien over kulen. Målet er at landingen skal virke så elegant og uanstrengt som mulig, og at man svever nedover unnarennet helt ut til sletta. Det er sant at landingen blir viktigere og viktigere, og at en profesjonell idrettsutøver skal kunne slå det perfekte telemarksnedslaget. Telemarksnedslag avhenger av hvor flink en er til å bøye knærne og skal forhindre alle former for potensiell ubalanse. Det kan faktisk bli avgjørende for ens plassering på lista, sammen med satsen, som brukes til å få kroppen komme fra sittestilling til en oppreist kroppsstilling. Poengene blir utdelt utifra lengden man har dekket, stilen og innsatsen. Til slutt regnes det ut en poengsum av lengdepoeng og stilpoeng. Stilpoeng beveger seg fra 1 til 20 og de blir tildelt av konkurransens dommere. Det er også naturfenomener som spiller en rolle i poengtildelingen. Man kan få flere eller mindre poeng basert på vindforholdene, som er av ulik styrke og kan enten forbedre ens prestasjon eller forstyrre den. I motsetning til hva som de fleste mener er ikke skihopping bare en individuell aktivitet, for den kan også utføres i lag, innenfor de såkalte lagkonkurranser.  Hva det angår trygghet, heldigvis har skihopping et svært lavt skadeomfang.

For forklaring av enkelte regler sjekk «Skihopping».